Politiske spark fra 70-tallet

Utstillingen Hvem eier Morgendagen? tar for seg politiske protester og kollektivisme gjennom kunstverk fra 60- og 70-tallet.

Hva var kunstnere opptatt av? Og på hvilken måte kan disse kunstverkene være aktuelle i dag?

Her tar vi for oss to av verkene i utstillingen: et verk av kunstneren Egil Røed og et verk av Morten Krohg.

Egil Røed (NO 1932-2017)

Til Angela Davis - Heksejakt år 1972

1972

Silketrykk

Kunstsilo/Sørlandets Kunstmuseums samling

©Egil Røed /BONO 2022

I Røed sitt verk møter vi et av Black Lives Matter-bevegelsens fremste ikoner, Angela Davis. Helt fra starten har hun vært opptatt av kampen for likestilling og rettferdighet, og vært en tydelig akademisk og politisk kraft fra 60-tallet og fram til i dag. Hun var et sentralt medlem i aktivistgruppen Black Panthers, og var svært vokal i kampen for afroamerikanernes rettigheter, rettigheter for skeive og homofile, og rettigheter for personer som sitter i fengsel.

I 1970 ble hun siktet for mord, kidnapping og konspirasjon etter at et våpen registrert i hennes navn ble brukt i et gisseldrama i California. Over natten ble hun erklært en folkefiende, og ble etterlyst av FBI som en farlig terrorist.

Federal Bureau of Investigation, United States Government, Public domain, via Wikimedia Commons

Federal Bureau of Investigation, United States Government, Public domain, via Wikimedia Commons

Hendelsen som førte til anklagene, var et bevæpnet gisseldrama som fant sted under en rettsak. Angelas daværende kjæreste, George Jackson, en politisk aktivist og forfatter, satt i fengsel. Han var en av de tre Soledad-brødrene (etter Soledad-fengselet), som var anklaget for å ha drept en hvit fengselsvokter. Vennskapet mellom henne og de tre oppsto når Davis engasjerte seg i deres sak for å forhandle siktelsene.

Illustrasjon: Vilde Eskedal

Illustrasjon: Vilde Eskedal

Under rettsaken forsøkte Jacksons lillebror å frigjøre ham - med en pistol registrert i Angela Davis' navn stormet han rettsalen og forsøkte å ta dommeren som gissel. Utfallet var flere dødsfall, inkludert Jacksons bror, dommeren og en politibetjent. Angela ble umiddelbart mistenkt for å ha stått bak det hele.

I frykt av en urettferdig rettergang la hun på rømmen, men ble etter to måneder funnet og fengslet.

Etter arrestasjonen ble "Free Angela!" et globalt kamprop, hvor fengslingen fra venstresiden og akademiske miljøer ble sett som et politisk fangenskap.

I fengselet fikk hun besøk av viktige supportere som blant annet Nina Simone og Aretha Franklin, som tilbød seg å betale for hennes løslatelse.

Under rettsaken gikk Angela Davis fra å være en aktivist og akademiker til et internasjonalt symbol på motstand. Etter 18 måneder i fengsel ble hun frikjent på alle punkter.

Davis er fremdeles en aktivist, professor og forfatter, antikapitalist og menneskerettighetsforkjemper.

Angela Davis var en tydelig motstander av krigen i Vietnam, og protest-plakater som krevde hennes frihet var ofte å se på demonstrasjoner mot krigen. Illustrasjon: Vilde Eskedal

Vietnamkrigen og kritikk mot USAs inngripen i striden var ofte et sentralt tema for politisk kunst på 60- og 70-tallet.

GRAS-gruppa var et venstrevridd politisk kunstnerkollektiv i Oslo. De arbeidet i stor grad med grafikk, og hengte plakatene de trykket rundt i byene på natten og delte dem ut under protester og demonstrasjoner.

Morten Krogh var medlem av GRAS, og hans engasjement for blant annet Vietnamkrigen er svært tydelig i arbeidene han produserte som medlem i gruppa.

Morten Krohg (NO, 1937- )

US INRI

1971

Silketrykk

Tangen-samlingen

©Morten Krohg / BONO 2022

Verket er en direkte kritikk mot amerikanernes rolle i Vietnamkrigen, hvor vi ser det amerikanske flagget. Der hvor stjernene skulle vært ser vi et bilde av Jesu korsfestelse.

I tittelen leser vi ordene US INRI.

INRI er et akronym for den latinske oversettelsen av Jesus fra Nazaret, jødenes konge - Iesus Nazaenus Rex Iudaeorum.

I flaggets striper kan man så vidt tyde ordene "VÅRE MENN ER JESU KRISTI SOLDATER I VIETNAM".

Dette sitatet kom fra den amerikanske kardinalen og erkebiskopen Francis Spellmann som var en betydelig religiøs og politisk innflytelse i USA og i Vatikanet. Han var kjent fra å ha oppfordret Amerikas inngripen i krigen helt fra 50-tallet, og stilte seg svært positivt til kampen mot kommunismen og krigen i Vietnam.

Hans uttalte støtte til krigen ga den i noen kretser kallenavnet "Spelly's war". I 1967 ble han tildelt Sylvanus Thayer- medaljen, en ærespris for sin tjeneste til nasjonen.

På siden av flagget ser vi et avisbilde fra massakren i My Lai. 16. mars 1968 tok amerikanske soldater seg inn i landsbyen og henrettet, skjendet og voldtok over 500 sivile menn, kvinner og barn. Hele landsbyen ble utslettet.

Tre amerikanske soldater som forsøkte å stoppe massemordet og redde de sivile ble utstøtt, og til og med stemplet som forrædere av flere amerikanske kongressmedlemmer.

Da bildene nådde offentligheten i slutten 1969 vakte det internasjonalt sjokk og sinne. Hendelsen bidro til økt motstand mot Amerikas rolle i krigen, også innad i landet, på grunn av grusomheten og volden, men også forsøkene for å dekke over det som hadde skjedd.

Ronald L. Haeberle, United States Government, Public domain, via Wikimedia Commons [cropped]

Ronald L. Haeberle, United States Government, Public domain, via Wikimedia Commons [cropped]

De første rapportene hevdet at 128 vietcong-soldater og 22 sivile hadde blitt drept i en heftig kamp. Det ble gjennomført flere etterforskninger etter at massakren ble offentliggjort.

Flere soldater ble siktet, men kun en person, løytnant William Calley Jr, ble funnet skyldig. Han ble dømt til livstid i fengsel for å ha drept 22 landsbybeboere, men etter kun tre og et halvt års husarrest ble han benådet av president Richard Nixon.

Det kan være skremmende å tenke på at det vi ser på nyhetene i dag, det vi protesterer for i gatene, i stor grad handler om det samme som disse kunstnerne brant for for 50 år siden. Men det er kanskje dette som gjør kunsten til en så viktig del av vår historie.

For hva skjer egentlig når kunstnere bruker bilder fra nyhetene i verkene sine? Flere kunstnere på 60- og 70-tallet uttrykte bekymring for hvordan massemediene ville påvirke oss, og hva som ville skje med oss dersom vi ble overeksponert for verdens grusomheter.

Og når resten av verden bare er et klikk unna kan man fort føle seg overveldet. Hvor ofte scroller vi forbi justismord, rasisme og krigsforbytelser?

Kilder:

Nelson George (19.10.2020) New York Times, ANGELA DAVIS

Shaun Raviv (jan 2018) Smithsonian Magazine, The Ghosts of My Lai

Norske Grafikere (2014) Leve GRAS